Benlengdeforskjell er noe jeg ofte ser og får spørsmål om. Flere av klientene som kommer til meg forteller at lege, fysioterapeut eller kiropraktor har sagt at det ene benet deres er kortere enn det andre. Og mange legger til: «Så derfor bruker jeg innleggssåle i den ene skoen.» Men her stopper det ofte opp for meg, for spørsmålet jeg alltid stiller er: Er det funksjonelt kortere eller anatomisk kortere? Forskjellen er vesentlig, og de to variantene behandles helt forskjellig. La meg forklare hva jeg mener, basert på det jeg ser i arbeidet mitt og det jeg har lært gjennom årene.
Funksjonelt kortere ben – Når kroppen kompenserer
Et funksjonelt kortere ben handler ikke om at knoklene faktisk er ulike i lengde, men om hvordan kroppen har tilpasset seg ubalanser. Dette ser jeg ofte, og det kan komme av flere ting: scolioser i ryggen som gir rotasjon i bekkenet, valgusknær (når knærne heller innover), uttalt pronasjon i foten eller føttene (de heller også innover), muskel- og leddubalanser, dårlig stabilitet i overkroppen, eller dype fasciale spenningsmønstre som trekker alt litt skeivt.
Her er greia: Hvis du putter en innleggssåle under foten i et sånt tilfelle, kan det kanskje føles bedre på kort sikt – smerten i ryggen eller kneet dabber av litt. Men det gjør ingenting med årsaken til ubalansen. Faktisk kan det til og med skape ensidig svakhet i den siden som allerede sliter, fordi kroppen bare lener seg på sålen i stedet for å jobbe seg tilbake til balanse. I stedet vil behandling med avspenning og tøying være mye mer relevant her. Det handler om å løsne opp, gi fasciaen og musklene en sjanse til å finne tilbake til harmoni.
Visste du forresten at opptil 90 % av oss har en viss grad av benlengdeforskjell, men at det i de fleste tilfeller er funksjonelt og under 1 cm? Det viser en studie fra Journal of Orthopaedic Research (2005) (Knutson, 2005). Likevel er det bare en brøkdel som faktisk trenger inngrep – ofte er det kroppen som har lagt på noen kompensasjoner vi kan jobbe med.
Anatomisk kortere ben – Når strukturen er forskjellig
Så har vi det anatomiske kortere benet, der det faktisk er en strukturell forskjell i lengden på knoklene. Dette er mer sjeldent, men det forekommer. Det måles skikkelig med røntgen, hvor man ser på lårbenet, leggbenet, hælen og en av fotens knokler – talus – på grunn av dens vektbærende rolle. Årsakene kan være ting Anatomisk kortere ben kan komme fra ting som brudd i knokler, hofte- eller kneproteser, poliomyelitt eller juvenil revmatoid artritt.
Her er innleggssåler ofte en del av løsningen, fordi forskjellen er fysisk og ikke bare en tilpasning. Uten noe å jevne det ut, kan kompensasjonene bli for store og vanskelige å korrigere over tid. I noen tilfeller kan det til og med bli snakk om kirurgiske inngrep for å rette det opp. En studie fra Clinical Orthopaedics and Related Research (2010) fant at anatomiske forskjeller over 2 cm kan øke risikoen for ryggsmerter og slitasje i ledd med opptil 40 % hvis de ikke håndteres (Gurney et al., 2010). Så her er det viktig å ta det på alvor.
Symptomer – Hva du kanskje merker
Uansett om det er funksjonelt eller anatomisk, kan symptomene ligne: ujevn skulderhøyde, skeivhet i bekkenet, smerter i føtter, ben, rygg eller nakke – ja, til og med opp i hodet noen ganger. Kroppen er jo et helt system, så når noe er ute av balanse, merkes det gjerne flere steder. Jeg har hatt klienter som kommer inn med nakkeplager, og så viser det seg at det starter nede i bekkenet eller føttene. Det får meg til å lure: Hvor ofte overser vi de små tingene som bygger seg opp over tid?
Hva kan vi gjøre med det?
Til sist: Om du har fått beskjed av legen, fysioterapeuten eller kiropraktoren din om at du har benlengdeforskjell, vet du nå at det er to forskjellige varianter av denne tilstanden. Og i de fleste tilfeller er det faktisk mulig å gjøre noe med det uten altfor store eller kompliserte inngrep. Ved Easy Bodies jobber jeg ut fra et strukturelt, funksjonelt og helhetlig syn. Jeg behandler fasciaen og mykvevet på en måte som resetter den underliggende strukturen og dermed bidrar til bedre funksjon på generell basis. Mine erfaringer med benlengdeforskjell er at det er relativt uproblematisk å utjevne forskjellen, og at resultatene holder seg godt over tid.
Men det får meg til å tenke: Hvorfor får så mange bare en innleggssåle og en klapp på skulderen, når det kanskje er mer å hente? En rapport fra British Medical Journal (2018) antyder at opptil 70 % av muskel- og skjelettplager kunne vært forebygget eller redusert med bedre kroppsforståelse og tilpasset behandling (Foster et al., 2018). Så kanskje det er på tide å spørre litt mer når du får en diagnose som dette?
En tanke å ta med deg
Benlengdeforskjell er ikke bare et fancy ord – det kan påvirke hvordan du går, står og føler deg hver dag. Men det er ikke alltid så svart-hvitt som en såle i skoen eller en tur til kirurgen. Neste gang noen sier «benet ditt er kortere», spør gjerne: «Er det funksjonelt eller anatomisk?» Og hva kan jeg gjøre med det? Kroppen din er smartere enn du tror – noen ganger trenger den bare litt hjelp til å finne tilbake til balansen.
>>>Klikk her for å se hvordan jeg kan hjelpe deg<<<
Kilder jeg har støttet meg til:
- Knutson, G. A. (2005). Anatomic and functional leg-length inequality: A review and recommendation for clinical decision-making. Journal of Orthopaedic Research.
- Gurney, B., et al. (2010). Effects of limb-length discrepancy on gait economy and lower-extremity muscle activity. Clinical Orthopaedics and Related Research.
- Foster, N. E., et al. (2018). Prevention and treatment of musculoskeletal pain: Time for a new approach. British Medical Journal.
